Andrea Tobiassen

There is a sacredness in tears.
They are not the mark of weakness, but of power.
They speak more eloquently than ten thousand
tongues. They are messengers of overwhelming
grief... And unspeakable love.

Vil du lytta til min smerte,
kan du følgja någen steg,
kan du se mitt brutta hjerte,
når eg åpne meg for deg.
kan du se meg bak fasaden,
eg har riper, eg har sår.
Kan du se meg bak makeraden
alle tårer fra i går.

Kan du se at eg må kjempa,
bak min store munn av smil,
men min smerte kan du dempa,
ved å følge meg ei mil.
vil du lytta til min lengsel,
og de drømmer som har brast,
kom og møt meg i mitt fengsel,
ikkje gå men hold meg fast.

Kan du la meg møta smilet,
så kan tina opp mitt sinn,
Møt meg så eg ikkje tvile
at din varme kan nå inn.
Når eg kjenne meg så liten,
nederlagt gang på gang.
Når eg føle meg så sliten,
la meg kvila i ditt fang.

Det gir styrke til å leva
At eg vett at du ikkje går.
Det gir hjelp når eg må streva
at eg frå deg støtte får.
kjære venn, eg kjenne glede
for du ser meg for den eg è.
Håpe du vil vær til stede
når eg måtte trenge det.

There are things that we don't want to happen but have to accept,
things we don't want to know but have to learn,
and people we can't live without but have to let go.

 

Sommeren nærmer seg med stormskritt. Jeg er gira!

I always used to be afraid
That I was going to lose my way
I never used to walk in line but stray

Drifting on a sea of doubt
And no one ever heard me shout
That I was lost and couldn't find my way

No one at hand
Having no plan
Stumbled through a barren land

After so long
Of going wrong
I found the road

I was lost and found
I had run aground
I was lost but now I'm found










På mine mørkeste dager finner jeg meg ofte i å tenke; 
Er dette alt? Er dette livet? Består det kun av sorg, smerte, avmakt, mismot, skuffelse, evinnelig tomhetsfølelse og begravede drømmer? For isåfall vil jeg ikke leve.

Jeg har hatt det vanskelig i livet og opplevd mange dystre og håpløse øyeblikk. Jeg har virkelig kjent på livets brutale virkelighet. Mange av slagene har skadet meg så mye at jeg ikke har trodd at jeg skulle klare å reise meg etterpå. Noen av slagene har vært mer håndterbare. Jeg blir overveldet over hvor mye et menneske egentlig kan tåle når det kommer til stykket. Det er ingen hemmelighet at mange mennesker sliter. Noen vil si at andres problemer er ubetydelige og små i forhold til deres egne. Jeg er ikke interessert i å måle sorg. Sorg er noe eget - noe en selv føler og kjenner på - noe som er stort for en selv. Alt jeg vet er at jeg blir sliten av å gå rundt med en konstant og uforanderlig følelse av å være uønsket. Av å føle at jeg ikke skulle vært født og at det hele bare var et feilgrep. Det ødelegger meg. Tærer meg ned - bit for bit. Jeg har hatt øyeblikk hvor jeg i desperasjon har vurdert å gjøre slutt på alt. I disse stundene har jeg vært svært nedtrykt og deprimert. Ofte kommer disse følelsene veltende opp igjen og jeg føler meg igjen både hjelpesløs og liten.

Jeg er redd.
Redd for meg selv.
Redd for å være alene.
Redd for tankene mine.
Redd for å være ensom
Redd for hva jeg kan gjøre.

Det fantes mange himler.

Det fantes mange hav.

Og mellom de to, mellom himmelen og havet, var alle vindene.

Og alle nettene og alle månene.

Lately I've been noticing
I say the same things he used to say
And I even find myself acting the very same way

He's in my eyes
My heart, my soul
My hands, my pride

I hope everyday I see
A little more of my father in me

I've never been the kind to ever let my feelings show
And I've thought that bein' strong meant never losin' your self control
But I'm just drunk enough to let go of my pain
To Hell with my pride let it fall like rain
From my eyes

Tonight I wanna cry

                                                       Fly away from here

Til the End of Forever
The last day of never
And through all of your life in this world
Promise me you'll always remember
My love will follow you anywhere
Til The end of forever I promise I'll always be there

                                                                   HAHAHA! 

"Tusen tårer
kan fortelle hva som skulle vært,
men ikke er.
Tusen tårer kan fortelle
hva vi vet men ikke vil vite.
Tusen tårer kan fortelle
hva vi vil men ikke kan
- og hva vi ønsker,
men som ikke går an.

Tusen tanker kan tenke
på det deiligste minne.
Tusen tanker kan trøste
og be mørket forsvinne.
Tusen tanker kan ønske
men samtidig se:
At tanker og tårer
og alt det som sårer
det sies at det hører livet med."

Overalt, hvor enn jeg snur meg, føler jeg skuffelse. Jeg føler meg utilpass og utilstrekkelig. 
Verdiløs og ubrukelig. Ting har mistet mening. Den forbanna altoppslukende sorgen hindrer meg i å leve livet. Den sliter meg ut. Vil jeg noen gang klare å forsone meg og legge det som har hendt bak meg? 

Jeg makter ikke å akseptere det.

Jeg går rundt og venter på at de skal vise medfølelse eller komme bort å gi meg en klem,
men de forstår ikke hva som skjer. Tiden har ikke sluttet å eksistere for dem. De lever sine egne liv.
Jeg er utenfor alt - utenfor livet og gleden, utenfor tid og sted. Når jeg forklarer situasjonen møter jeg flakkende blikk. De ønsker å flykte bort fra det som skremmer dem. Mennesker er så redde for sorg.

You come to me with scars on your wrist
You tell me this will be the last night feeling like this

I'm forever keeping my angel close

Jeg har tro, men er ikke lettlurt.
Jeg har tillit, men er ikke naiv.
Jeg er omsorgsfull, men ingen helgen.
Jeg er samvittighetsfull, men ingen gud.
Jeg leter gjerne etter andre, men uten å miste meg selv.
Jeg er modig, men vil ikke være dumdristig.
Jeg er ærlig, men det er ikke for å såre andre.
Jeg er tålmodig, men jeg venter ikke for evig.
Jeg elsker, uten å bli elsket igjen.
Jeg gir, du tar.
Mitt navn er livet!

Throw your soul through every open door,
Count your blessings to find what you look for,
Turn my sorrow into treasured gold,
You'll pay me back in kind and reap just what you've sown,

You're gonna wish you never had met me

Barbie doesn't have bruises

"Når du har lidd mye i livet, er hver nye smerte både uutholdelig og bagatellmessig.
Livet mitt er som et memento mori-maleri i europeisk kunst:
Det ligger alltid en grinende hodeskalle ved min side for å minne meg om dårskapen i den menneskelige ærgjerrighet. Jeg hånler av den hodeskallen. Jeg ser på den og sier: "Du er kommet til feil mann. Du tror kanskje ikke på livet, men jeg tror ikke på døden. Pell deg videre!"

If you put yourself in my sorry situation
Tell me, would you dare?
And if I told you that my road in life was nearly broken
Would you even care?

"For jeg levde mine dager som sau
mens alt i meg lengtet etter å jage over savannene.
Og jeg lot meg drive fra kve til innhegning til fjøs
når de sa at det var det som var best for en sau.
Og jeg visste at det var feil.
Og jeg visste at det ikke ville vare evig.

For jeg levde mine dager som sau.
Men i morgen var jeg alltid en løve."

«Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»

Johannes åpenbaring

"Life is a challenge, meet it.
Life is a duty, complete it.
Life is sorrow, overcome it.
Life is a struggle, accept it.
Life is a tragedy, confront it.
Life is an adventure, dare it.
Life is life, fight for it."

[Don't try to fight the feelin'
''Cause the thought alone 
is killing me right now.
Thank god for Mom and Dad
For sticking through together
''Cause we don't know how.]

"Du kan være fly forbanna for at ting gikk som de gikk.
Du kan sverge, forbanne skjebnen...
Men når det er slutt, må du bare gi slipp."

Nå skjedde det igjen. Hun kjente det i magen. Uro. Angsten smøg seg sakte men sikkert innpå henne og tok kvelertak på henne. Det stakk i brystet hennes og hun gispet etter luft. Det skjedde ofte. Hun visste at hun måtte prøve å slappe av. Tvinge seg selv til å puste roligere. Det pleide å hjelpe. Hun pustet lettet ut i det hun kjente den svale vinden kjærtegne ansiktet hennes der hun satt alene i det høye gresset. Hun savnet ingen og hun visste at ingen savnet henne heller. Hun la seg ned på ryggen og sperret ute alle lydene, luktene, tankene og følelsene. Alt hun konsentrerte seg om var å puste. Hun lyttet til sin egen pust - sin eksistens. For første gang på lenge følte hun seg levende.

"Listening to this made me close my eyes, imagining myself in a place where I can see the 
horizon, the blue sky and the sea, enjoying the cool breeze of nature, seeing the wonderful
things created by God. A place that I've been dreaming about since I was a child..."

- Tiden flyr i godt lag :)

Mange blir så oppslukt i jakten på den virkelige lykken at de lukker øynene for de små, fine øyeblikkene i vente på noe stort. Det virker som at de tror at lykken nærmest skal åpne seg som en dør prydet av gull og diamanter foran dem. Noen ganger er kanskje det beste og bare lene seg tilbake i en stol og være lykkelig. For livet er ikke perfekt. Det vil alltid være oppturer og nedturer. Ting som stikker hull på gleden eller ting som vil bryte deg ned. Da kan man selv bestemme seg for om man vil reise seg igjen og fortsette videre. Det gjelder å ha øye for alle lykke-øyeblikk enten det er en koselig kommentar eller et smil fra en medelev. Først og fremst handler det om å finne ut "hva er det som gjør meg lykkelig?". Det jeg prøver å si er at gleden og følelsen ikke skal jaktes på. Vi trenger ikke å lete, reise eller jage for å finne lykken. Den skal bare oppleves. Og den eneste måten å gjøre dette på er å være tilstede i både store og små øyeblikk. Lykken må likevel ha motpoler, sorg og smerte som også trenger å oppleves. Så hvis lykken plutselig skulle komme til å forsvinne for en liten stund, så kommer den alltid tilbake; hvis du vil ha den. Lykken er i oss selv og vi kan skape den selv, akkurat her. Akkurat nå.

"We ignore the ones who adore us,
adore the ones who ignore us,
love the ones who hurt us,
and hurt the ones that love us"

Jeg hater denne følelsen. Når livet butter imot meg og vender meg ryggen. Når livet bare vil meg vondt. Kroppen lystrer ikke, den bare motarbeider meg. Tankene mine er håpløst ensporede og de drar meg ned i et endeløst sort hull. En stor stein har lagt seg i magen og beina mine føles to tonn tyngre. Jeg føler at alt og alle er imot meg.

Og ting som hadde begynt å gå så bra nå. Alt har blitt ødelagt på fem minutter. Nå er jeg tilbake der jeg ikke ønsker å være. Jeg er personen jeg prøver å unngå. Personen jeg avskyr. Personen jeg er redd for å være.

Ikke kom for nærme.
Jeg vil være i fred.

Hun strøk fingrene langs de blekede arrene på armen sin. De var resultatet etter en turbulent og vanskelig fortid. En fortid hun hadde prøvd å glemme og fortrenge i lang tid. Hun gjemte seg under teppet. Hun var livredd. Mørket kom som en bølge og la seg over byen som et stort, svart teppe. Hun satt i sengen og skalv. Mørket var hennes verste fiende.

"VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR 
VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY."

"I feel the fear but I do it anyway
I won't let it stand in the way
I know what I must do
There's no guarantee that it'll be easy
But I know that i'll be fulfilling
And it's time for me to show improve"

[ Don't be afraid of death;
be afraid of an unlived life.
You don't have to live forever,
you just have to live. ]

Sammen er vi best.

I går var jeg på fotoshoot. Det var helt vanvittig gøy - men sykt kaldt. Tynn kjole og høye hæler og singlett med hullete jeans ute i minusgrader er ikke feil.

Mørket hadde lagt seg. Alt var helt stille. Ingen var der, bare hun. Hun og mørket. Hun var alene igjen. Hun pustet tungt.  Alt hadde skjært seg fullstendig i dag. Hun hadde prøvd alt hun klarte og maktet, men ingenting hjalp. Ingen ville høre på henne og ingen forstod henne. En verden med 6,9 milliarder mennesker. Spilte hun egentlig noen rolle? Ville noen savne henne hvis hun plutselig forsvant? Møtet med det kalde metallet mot den varme huden ga henne frysninger. Hun førte knivbladet bortover armen. Et lite og perfekt utført kutt. Blodet strømmet ut gjennom huden. Hun ble overrasket over hvor smertefritt det egentlig var. Smerten var ingenting i forhold til tomrommet inni henne som stadig vokste seg større. Tanken på alle menneskene som hadde sviktet henne i livet drev henne videre. Hun tok kniven og lagde nok et kutt ved siden av det andre. Bloddråpene svertet av på det hvite lakenet. Hun så for seg alle personene som hele livet hennes hadde fortalt henne at hun ikke var god nok. Hun skar to kutt til. To raske, harde og bestemte kutt. De gikk dypt. Mengder med blod forlot kroppen hennes. Hun kjente seg svimmel og slapp. Hun var bare 18 år, men likevel så mett på livet. Hun orket ikke lenger å streve. Streve etter noe hun aldri ville klare å nå. Livet hadde ikke gitt henne noe som helst. Ikke annet enn elendighet og smerte. Et siste kutt var alt som skulle til.. Livet passerte i revy foran øynene hennes. Kniven glapp sakte ut av fingrene hennes og ga fra seg et hult dunk i det den møtte gulvet. Hun lukket øynene, lente seg tilbake og drømte seg bort. Til et sted langt, langt borte. Hun var fri.

Jeg har alltid forestilt meg livet som et lykkelig eventyr. Dette evige men samtidig korte livet. Et lite glimt av tid mellom to evigheter. Et slags pauserom fra noe annet. Noe som er mye større enn oss mennesker. Det er kun to ting man har garanti for her i livet - tiden går og livet tar en gang slutt. Jeg ønsker bare at livet mitt skal bli så bra det kan bli. Er det så mye å forlange?

Jeg er kanskje egoistisk. Kanskje tenker jeg for mye på meg selv. Det er mulig at jeg kunne vært hyggeligere mot mine medmennesker. Jeg har mange feil.

Men jeg, som alle andre, har mål her i livet. Urealistiske kanskje. Veien videre blir nok kronglete, men ett eller annet sted på ferden håper jeg at jeg finner det jeg leter etter. Noe jeg kan like. Noe jeg kan slå meg til ro med. Det håper jeg for øvrig at alle gjør. Hver og en fortjener det. Ja, det tror jeg at jeg kan unne alle. Til og med min verste fiende.

Jeg vet ikke hvor jeg skal, men jeg er på vei.
Du er du og jeg er jeg.

Det var en gang en kanin. Kaniner flest spiser grønt for, og akkuratt i dag hadde den gått tom. Så kaninen la ut for og kjøpe seg noe kål. Da han omsider kom frem til landhandleren spurte han om de hadde kål. Nei, det hadde de ikke sa landhandleren og kaninen dro skuffet hjem. Neste dag kom kaninen tilbake til landhandleren og spurte nok en gang om han hadde kål. Og nok en gang sa landhandleren nei. Slik fortsatte kaninen over lengre tid, til en dag landhandleren svarte at, vist du ikke slutter å plage meg med denne kålen så kommer jeg til å spikre deg opp på veggen min. OK, sa kaninen og dro hjem. Dagen derpå kom kaninen tilbake, men denne gangen spurte kaninen landhandleren om han hadde spiker ? Nei, svarte landhandleren. Flott sa kaninen og spurte han om han hadde kål.

Heheehe.

Alt var gjort - alt var sagt. Ødeleggende ord. Sårende ord. Jeg rømte vekk. Vekk til det kjære stedet mitt. Låste meg inne og la meg på gulvet. Tårene smakte salt og håret ble vått. Elendighet og sinne. Frustrasjon og skuffelse. Verden raste sammen. Livet mitt føltes ut som en stor løgn. Det ville aldri bli det samme igjen. Alt som var sagt og ordenes knusende kraft hadde gjort for stor skade. Jeg påførte meg selv smerte i håp om å føle meg bedre. Som en slags måte å minne meg selv på at jeg fortsatt levde. Jeg følte ingenting. Bare selvbebreidelse, skyld og anger. Jeg var alene og for første gang følte jeg meg også helt alene. En uutholdelig og umenneskelig ensomhet.

Hvor skulle jeg dra nå?

Livet kan ødelegge deg.
Slå deg over ende.
Føre deg bak lyset.
Livet kan knuse drømmene dine.
Ta fra deg alt du eier.
Alt du tror på.
Vi har alle dårlige dager innimellom.
Ikke gi opp.
Reis deg igjen og fortsett videre.

1. Være ærlig og snill.
2. By på seg selv.
3. Ha glimt i øyet.
4. Være sjarmerende.
5. Fint smil.
6. Utfordre meg.
7. Skal kunne være litt barnslig, men samtidig voksen.
8. Være morsom og få meg til å le.
9. Ta seg selv lite høytidelig. Selvironi er viktig.
10. Egentlig bare være seg selv.

1. 911 - Wyclef Jean.
2. Hang with me - Robyn.  
3. Talkin to the moon - Bruno Mars.  
4. With or Without you - U2.  
5. Fast car - Tracy Chapman.  
6. Free fallin' - John Mayer.  
7. Drops of jupiter - Train.
8. Stop and stare - OneRepublic.  
9. And I'm telling you I'm not going - Jennifer Holliday
10. I'll be loving you always - George Michael feat. Mary J. Blige.

"Johnny put a shotgun to his head
Rolled the dice and dead
Late to say you're sorry
Living on the edge for much to long
Tried to carry on
Hunting down the glory" 

Alle personene i livet mitt er viktige!:-) Jeg er glad i og setter pris på hver og en av de.

Haha, vi elsker å ta med kamera og knipse 103124 bilder når vi er sammen.

1. Pc.
2. Mobil.
3. Tv.
4. Senga og pysjen min.
5. Varmeflaske.
6. Mat.
7. Musikk.
8. Familie og venner. Er det gjenstander?
9. Penger. 
10. Sminke og parfyme, hahah.

Egentlig burde jeg gjøre lekser nå, men hodet mitt dundrer, så fuck it.
Bloggen min har blitt til alt annet enn det som var planen. Nå poster jeg heller bilder og fine tekster framfor å skrive om meg og mitt. Etter at familien min oppdaget bloggen har det blitt umulig for meg å fortsette slik som tidligere. Jeg klarer ikke å skrive så personlig i visshet om at de skal lese det etterpå. Sååå.. Dette blir heller en slags fotoblogg. Men! - man skal ikke se bortifra at det kan komme noen tekster innimellom. Jeg trenger bare litt inspirasjon!:-D

1. Et fadderbarn.
2. Reise til Kenya og jorda rundt.
3. Hjelpe andre.
4. Å utgjøre en forskjell.
5. Å  være en god venn.
6. Vinne i lotto, haha.
7. Hoppe i fallskjerm.
8. Bli en flink sykepleier.
9. At jeg får beholde familie og venner så lenge som mulig.
10. Hvis det er mulig - å dø lykkelig og uten anger.

1. Hold kjeft.
2. Du er så flott!
3. Jeg er glad i deg.
4. Jeg skulle ønske jeg var deg.
5. Snakk til meg.
6. Du er patetisk.
7. Idiot.
8. Jeg blir kvalm av deg.
9. Jeg liker deg ikke.
10. Du er fantastisk!

"Jeg er glad i deg
Ikke bare for hva du er
Men for hva jeg er når jeg er
sammen med deg

Jeg er glad i deg
fordi du strekker din hånd
inn i mitt hjerte
forbi de dårlige tingene
som finnes der,
og drar fram i lyset
alt det gode."

(Jeg liker ikke å bruke ordet hater.)

1. Hyklere.
2. Overlegne og slemme mennesker.
3. Folk som ikke tør å ha egne meninger.
4. Personer som leker dumme.
5. Tyveri.
6. Vonde lukter.
7. Vold.
8. Utroskap.
9. Løgn.
10. Tanken på døden.

"It's like walking on water
Or people throwing stones at you
And they don't know what you're going through
As a matter of fact

It's like hanging on a wire
With everybody pushing you
And they don't know what you're gonna do
As you fall to the ground"

1. Å bruke penger. Gjerne på andre.
2. Fart og spenning.
3. Musikk.
4. Familie og venner. 
5. Jobben min.
6. Morsomme og pratsomme mennesker.
7. Lese, skrive, fine dikt og sitater.
8. Havet.
9. Ting som lukter godt.
10. Se tilbake på gamle bilder.

"I'm staring down myself, counting up the years
Steady hands, just take the wheel...
And every glance is killing me
Time to make one last appeal... for the life I lead"

1. Jeg er veldig ærlig og sier det jeg mener.
2. Jeg er sykt sta og gir meg sjeldent.
3. Jeg kan være ekstremt barnslig. Noen ganger tror jeg at min mentale alder er 8.
4. Jeg elsker å gjøre spontane og tullete ting.
5. Jeg liker å gjøre andre mennesker glade.
6. Jeg har et sykt høyt pengeforbruk. 
7. Jeg drømmer om å bli lege.
8. Jeg hører på musikk ca hele tiden.
9. Det deiligste jeg vet er å sitte for meg selv å la tankene vandre.
10. Jeg har vanskeligheter for å tilgi folk.

Dag 1 - 10 ting om deg selv
Dag 2 - 10 ting du elsker
Dag 3 - 10 ting du hater
Dag 4 - 10 ting du vil si til en person
Dag 5 - 10 ønsker
Dag 6 - 10 gjenstander du ikke kan leve uten
Dag 7 - 10 viktige personer
Dag 8 - 10 av dine favorittsanger
Dag 9 - 10 veier til å vinne hjertet mitt
Dag 10 - 10 siste ord

Jeg kommer sikkert ikke til å orke å gjøre hele, men jeg prøver :p

Og plutselig begynner sangen; "Don't stop me now". Da er det i gang

Jeg har slettet 75% av innleggene på bloggen. Flere av familiemedlemmene mine har oppdaget bloggen og etter utallige oppfordringer om at jeg burde vise den for pappa har jeg gitt etter. Det har allerede blitt satt sammen til en slags bok. Det eneste som mangler nå er å finne en fargeprinter hvor jeg kan skrive den ut. Jeg syns det er litt skummelt.

Endelig!!!!!!

Vi har ei tulle med øyne blå,
med silkehår og med ører små,
og midt i fjeset en liten nese
så stor som så.

Så bløt som fløyel er hennes kinn,
og hun er deilig og tykk og trinn
med dukkehender og to små tenner
i munnen sin.

Og hun kan bite i sine tær,
og hun kan danse foruten klær,
og hun kan spise og stå og vise
hvor stor hun er.

Og Tulla rusker i pappas hår,
og ler og vinker til den som går,
og baker kake og lar oss smake
på alt hun får.

I baljen plasker hun, kan du tro!
Vi hører aldri hun skriker no`.
Nei, jammen skulle du se vår tulle
hvor hun er god!

ild - fast - maskulin
- 5. hus - Solen

Løven symboliserer glede og lek, stolthet og generøsitet. Stjernetegnet kombinerer ildens kreativitet, den faste egenskapens utholdenhet og den maskuline pågåenhet, med Solens utstråling og egosentrisitet. Løven elsker oppmerksomhet og vil gjerne være verdensmester. Når en Løve er i sentrum for alles oppmerksomhet, har en Løve det bra.

Løven lever og ånder for oppmerksomhet. Den symboliserer det lekende, generøse, spontane og farsrollen. Stjernetegnet er kreativt, barnlig og oppfinnsomt. Latteren ligger alltid på lur, øynene glitrer og smilet er aldri langt unna. Løven er en solstråle, som blomstrer når alles øyne er rettet mot den.

"This is our temporary home. 
It's not where we belong.
Windows and rooms that we're passin' through.
This is just a stop, on the way to where we're going.
I'm not afraid because I know this is our
Temporary Home."

YES!

I går var jeg i konfirmasjon til min søte kusine Hanna. Veldig synd at jeg ikke fikk sett henne i kirken siden jeg var på jobb til klokken 3, men jeg rakk heldigvis hele festen etterpå. Maten smakte fantastisk og talene og ordene som ble sagt til Hanna var utrolig rørende. Bildeshow, sanger og en rekke kreative innslag preget hele gårsdagen, men det var én ting som gjorde spesielt inntrykk på meg. Onkel Eilert, faren til Hanna, er vanvittig musikalsk og han har et enormt talent innenfor sang og gitar. Han har skrevet flere sanger, hvorav noen av de er dedikert til familie eller gode venner. Han skrev blant annet en sang til Caroline, søsteren til Hanna, i konfirmasjonen hennes for fire år siden, og han skrev en sang til Hanna som han fremførte i går. Jeg ble mektig imponert. Etter at alle var ferdige med å spise og folk hadde sagt sitt var det endelig konfirmanten selv sin tur til å ta til ordet. Talen var akkurat som forventet. Enkel, morsom, tullete og uhøytidelig, men samtidig med et par glimt av alvor. Rett og slett veldig Hanna. Hun strålte i går.

Min skjønne kusine 

 Hahaha

Jeg liker denne versjonen med Travis Garland mye bedre

Vi er litt retards!:-)

Ca midt i ferien bestemte tre venner og jeg oss for at vi skulle dra å bade. Solen skinte og det var utrolig god temperatur. Vi tok båten min og kjørte i ca 10-15 minutter før vi kom til et sted jeg ikke kan huske navnet på. Der møtte vi fem andre venner av oss. Jeg hadde ikke særlig høye forventninger til stedet da jeg la til med båten, men de andre mente at det var veldig fint der oppe. De hadde helt rett! Etter å ha vandret en liten stund gjennom ren skog ble vi møtt med dette: 

Wow! Jeg ble helt målløs. Det var helt fantastisk fint!

Det var en herlig følelse å stå på toppen og se nedover.

På toppen av den lange bratte bakken lå vannet hvor vi hadde tenkt til å bade.

Det var litt mer tilskyet på hjemveien, men fytti for et vakkert sted.

Haha!:-)

Endelig har jeg fått bildene fra Skiathosturen. Jeg har gledet meg masse til å se de! Herregud som jeg savner det stedet og spesielt når jeg ser på bildene fra turen. Det er så vakkert der: